deWangen-produksjoner inntar Østre Aker kirke

15. oktober 2026

Når stedet blir fortellingen

For regissør og kunstnerisk leder Claire deWangen er stedet mer enn en ramme rundt en forestilling. Det er selve utgangspunktet for fortellingen. I Croquemort inviteres publikum inn i Østre Aker kirke for å delta som statister i en iscenesatt begravelse i et rom der virkelighet og teater glir over i hverandre.

Gjennom arbeidet med de Wangen produksjoner har Claire de Wangen utforsket møtet mellom sted, publikum og scenekunst. Det er oppdagelsen av hvordan et sted kan bli til en forestilling, som driver henne videre.

– Min vei inn i scenekunsten og gjennom alle prosjektene jeg har gjort, har dreid seg om det stedsspesifikke. Det har dreid seg om møte mellom sted og publikum, sted og scenekunst.

Når kompaniet starter på et nytt prosjekt, begynner arbeidet med å undersøke stedet og hvordan det kan oppleves på nye måter.

– Jeg synes det er stadig like spennende å oppdage et sted med blikk for hvordan stedet kan bli til en forestilling.

For de Wangen handler stedsspesifikt teater om å la stedet selv forme fortellingen, fremfor å plassere en ferdig historie i en bestemt bygning eller et landskap.

– Stedsspesifikt teater går ut på å bruke stedet som primærkilde for opplevelsen som man vil lage. Teater er en live-opplevelse, det å være på et sted med kroppen sin, og gjerne sammen med andre, er en umiddelbar fysisk ting.

Hun beskriver arbeidet som en prosess der stedets egne elementer blir en del av det kunstneriske uttrykket.

– Og for meg er å jobbe med stedsspesifikt teater å transformere selve stedet til å bli selve fortellingen. Snarere heller enn å putte fortellingen inn på et spesielt sted, så er det elementer fra stedet som blir ingrediensene i det som fortellingen ender opp med å være.

En gravplass midt i byens puls

Ideen til Croquemort har vært med kompaniet lenge. Gravplassen interesserer de Wangen fordi det er et sted de fleste har et personlig forhold til, samtidig som det rommer spørsmål som angår oss alle.

– Det er jo faktisk et symbolsk sted for den siste hvile, men det er også et sted for ettertanken på det som venter oss alle sammen.

Gravplassen rommer både det evige og det som stadig forandrer seg. Nye mennesker gravlegges, og ritualer og tradisjoner utvikler seg. I arbeidet med forestillingen har kompaniet undersøkt begravelsen som ritual og hvordan mennesker forsøker å skape mening rundt døden.

– Og i dette ritualet som er begravelsen, står vi først og fremst igjen med den uforståelige, men nakne sannheten:  Og det er at vi ikke får lov til å leve evig.

Valget falt på Østre Aker kirke og gravplass i Oslo. For de Wangen er kontrasten mellom kirkegårdens ro og den travle byen rundt en viktig del av stedets fortelling.

–  Stedet har en gang ligget utrolig vakkert til på en høyde over Oslo, med åkre rundt. I dag ligger stedet som en liten oase med et lite håp om å være et rolig sted, men det ligger nå mellom to av Norges største hovedfartsårer.

Her møtes byens vekst og tempo med kirkerommet, et sted som gjennom generasjoner har rommet håp, bønn. sorg og sinne.

–  Dette stedet ligger midt i byens kaos og Østre Aker kirke og gravplassen ligger på et sted som viser veldig tydelig veksten og utviklingen av Oslo. Stedet forteller noe om tiden som går og byen som pulserer og ikke bryr seg om at vi skal dø og universet som ikke bryr seg om at menneskene er forgjengelige.

Når virkelighet og teater møtes

I Croquemort blir publikum invitert inn i kirkerommet som statister i en begravelse som filmes på stedet. Dermed oppstår det flere lag i forestillingen: Den virkelige kirken og gravplassen, som fortsatt brukes til menneskers egne ritualer, og den iscenesatte handlingen som kompaniet skaper.

– Vi har valgt et lag som er den ekte kirken, med sin ekte gravplass, hvor mennesker virker og mennesker bruker kirken som rom for sine ritualer, og så legger vi oppå et lag hvor vi finner på noen nye ritualer og finner på en ny måte å være publikum på et sånt sted.

Det er i møtet mellom det virkelige og det oppdiktede at noe nytt kan oppstå. Publikum blir en del av stedet og handlingen, samtidig som de opplever hvordan kjente omgivelser kan få en annen betydning.

– Og jeg synes det er spennende å jobbe med de stedene hvor en tenkt virkelighet og en reell virkelighet møtes i publikumsmøtet. Vi får altså en samtale mellom stedet og publikum, men på en annen måte enn det vi pleier å møtes i dette rommet.

For de Wangen begynner denne samtalen allerede idet publikum møter opp. Å delta i en forestilling krever tillit, og i Croquemort blir publikums fysiske tilstedeværelse særlig viktig.

– Publikum som kommer på teater har kommet hit med kroppen sin. Det synes jeg allerede er fantastisk.

Hun beskriver møtet mellom publikum og kompani som en gjensidig handling: De har noe de vil dele, og publikum stiller sin tilstedeværelse til disposisjon.

– Vi har noe vi har lyst å dele, og publikum vil dele sin tilstedeværelse med oss. Og i det møtet er vi allerede i en samtale om hva som er iscenesatt og hva som er virkeligheten.

Samarbeid med Kloden teater
– DeWangen-produksjoner har erfaring med å lage forestillinger for unge, og jobber gjerne alders- og perspektivspesifikt, forteller Claire de Wangen. Vi er begeistret for samarbeidet med Kloden teater, som har tilgjengeliggjøring av scenekunst for unge som en kjerneoppgave. Sammen ønsker vi å skape en forestilling som åpner et nytt rom for unge å utforske døden.

Vissheten om at alle skal dø tilhører ingen bestemt generasjon. Hvordan vi forholder oss til døden, gir den plass og rom, og hvordan dette endrer seg gjennom livet, er spørsmål vi aldri blir ferdige med å stille.

DeWangen-produksjoner er et Oslo-basert teaterkompani, grunnlagt i 2001.
Kompaniet utvikler og produserer nye, originale verk, med hovedvekt på dristige, atmosfæriske og immersive forestillinger. DeWangen-produksjoner er dypt opptatt av å utforske publikums opplevelsesmessige forhold til sted, historie og møter.

I kjernen av de varierte stjernestormene står Claire de Wangen og Morten Bendiksen.