Mehda Zolfaqari: Vi må tørre å snakke sammen om grenser og friheter i kunst

Det nærmer seg festivalen Kloden i sentrum, og vi har tatt en prat med kunstnerisk råd om deres visjoner for Kloden, deres tanker om scenekunst for barn og unge, og om Kloden i sentrum.

Mehda Zolfaqari er fortellerkunstner og medlem av Fortellerhuset. Hun henter ofte frem ukjente kilder, fortellinger og perspektiver, blant annet ved å tolke religiøse tekster ut fra et kvinnelig perspektiv, og bruker fortellinger fra Koranen i interreligiøs og interkulturell dialog. Mehda jobber også med flerspråklige-, iranske- og persiske fortellinger. Hun har tidligere jobbet i NRK, blant annet i barneradioen og i Kulturnytt.

Hva slags forventninger har du til Kloden?
Jeg håper at Kloden vil speile mangfold. Oslo er flerkulturell og Kloden må være et sted der alle kan kjenne seg igjen og et sted som får fram mangfoldet av perspektiver i kunstneriske utrykk. Jeg håper det kan bli et møtested og et tilgjengelig oppholdssted for kunstnere og ungdom. Personlig er jeg opptatt av å kombinere kunst med å være sosial aktivist. Jeg ønsker at noen av forestillingene på Kloden blir etterfulgt av debatter som involverer ungdom, slik at det ikke bare blir en arena for kunst, men også for dialog og opplysning.

Det er interessant med skjæringspunktet mellom ytringsfrihet og kunstnerisk frihet, og å utforske hvor grensene går. Debattene blir ofte så polariserte, og vi må tørre gå å inn i de ubehagelige temaene og snakke sammen om grenser og om friheter i kunst og satire. Jeg ønsker at ungdom kommer til orde, og blir bevisste disse tingene. Jeg syns det er kult å gå ut av stereotypier i scenekunst og liker forestillinger som bryter med dette. Det er fint når man kan oppmuntres til å velge en kunstform helt uavhengig av bakgrunn og utseende.

Hva slags tanker gjør du deg om å sitte i kunstnerisk råd?
Det var så hyggelig å bli spurt! Alle i rådet bidrar med ulike perspektiver, mitt utgangspunkt som fortellerkunstner er kanskje mindre kjent. Det er et stort ansvar å sitte i kunstnerisk råd. For hver forestilling vi velger, velger vi også noe bort og det må vi ta alvorlig. Folk legger jo sjela si i det de lager.

Du jobber mye tett med et ungt publikum, kan du dele noen erfaringer med å møte dem?
Jeg har reist rundt med en forestilling om Abraham i fire år. Sammen med en bibelforteller har jeg besøkt så godt som hele Norge med forestillingen, der vi forteller Abrahams historie fra Bibelen og fra Koranen. Jeg opplever at det åpner opp når vi bringer fortellerkunst inn i klasserommene, når vi lar ordet og fortellingen skape de indre bildene. Det er noe berøringsangst når vi snakker om tro, og det har variert veldig hvor mye diskusjon det blir med elevene i etterkant av forestillingene. Det er interessant å se at de flerkulturelle elevene, og elevene på kristne skoler ofte er veldig kunnskapsrike om historiene vi forteller, så der blir det oftere samtale og diskusjon i etterkant. På katedralskolene er det mange som kan mer enn oss, så da lærer vi noe også!

Hvordan jobber du med materialet du formidler?
Jeg er muntlig forteller, men bearbeider tekstene, så vi som driver med dette blir en form for sceneforfattere. Manuset blir til mens vi leker på gulvet, også skriver vi det ned etterpå. Jeg bruker tradisjonsmateriale og blander det med eget materiale. For øyeblikket jobber jeg med en tekst basert på den persiske poeten Rumi, og den måtte omskrives mye. Det skal bli en forestilling på persisk, samisk og nynorsk på en gang, med musikk og dans.

Er du klar for Kloden i sentrum?
Jeg gleder meg veldig til Kloden i sentrum! Og skal prøve å få med meg så mange av forestillingene som mulig.